Reidar kjørte ut fra Skoganvarre klokka ti på ett i natt. Han har alle åtte hundene i behold foran sleden, og i følge Ann-Kristin var de friske og pigge da de løp avgårde. Nå har de 98 kilometer foran seg i sporet mot Levajok, og Reidar regner med å være fremme en gang utpå morgenkvisten.
Sean dro ut fire minutter tidligere; Leif, Birger og Mathias hviler i skrivende stund i Skoganvarre.
I hundegården i Heggmoen er det stilt. Over himmelen danser et nordlys som har det veldig travelt og beveger seg like krapt og buete som en bordercollie i fri lek og løp. Rett under Karlsvogna sover to store og tre små ute, i huset har en bitteliten og en stor liten valp funnet roen hver for seg, og hun aller største skal straks få seg noen timer på øyet, hun også. I Finnmark skal to damer legge ut på landeveien mot Levajok og deretter få seg litt tid på øyet før minst en av dem i morgen ønsker høvdingen i Heggmoen velkommen til neste sjekkpunkt.
Det er natt, og noen sover. Men Finnmarksløpet ruller videre gjennom polarnatta – over et hvitt landskap bukter og bølger hunder og mennesker seg fremover mot målet, ei stripe i snøen i Alta. Før de kommer så langt sjekker vi inn igjen, flere ganger.
Ses i morgen tidlig? Fint! Natta… 
