- Nu har hundan løfta sæ fleire hakk, og di har omtrent gådd i gallopp over fjelle’! Reidar sin stemmer er glad i telefonen, og jeg hører han legger bånd på seg for ikke å bli alt for begeistret. – Fæm fæmtito! Gliset merkes, selv gjennom telefonen!
- Men Reidar, det e jo fantastisk! E du inne allerede? spør ei litt småforvirra webdame. – Jaddajadda, førr læng’si! Jeg sjekker klokka. Jeg hadde stilt alarmen inn på ca 30 minutter før Reidar hadde beregna å ankomme Levajok, og det er enda noen minutter til den skal ringe. Jeg har ikke forsovet meg. Langsomt synker sannheten inn, bruker noen sekunder.
Reidar er inne i Levajok – og har brukt halvannen time mindre enn han selv hadde antatt på forhånd!
Han forteller at alle hundene er sjekket av veterinæren og funnet aldeles i orden, så alle åtte blir med videre, og Raaiva bærer ingen spor av den lille vridningen fra i går. Det er kanskje det beste av alt.
Vi kommer snart tilbake med mer.
